Avl og oppdrett

Skal, skal ikke...

 

Det tok seks år før vi bestemte oss for å ha vårt første kull. Tanken måtte modne over tid, det skulle passe inn i livene våre, og ikke minst måtte vi samle litt erfaring først. Vi hadde mye å lære og det er fortsatt langt igjen, men takket være oppdretterne våre som hadde tro på oss og villig delte erfaringer med oss var tiden endelig kommet. Det første kullet kom i 2007.

 

Miniatyrer er ingen enkle raser å drive oppdrett av. Derfor er det viktig å være så godt forberedt som mulig. Her har vi samlet litt info som kan være til nytte.I tillegg foreslår vi nær og god kontakt med oppdrettere som kan gi uvurderlig hjelp og støtte underveis.

 

Så til det store spørsmålet: Har jeg tid og anledning til dette? Det betyr kanskje våkenetter, tilleggsforing av valpene annenhver time døgnet rundt- Komplikasjoner kan oppstå med tispen og konstant tilsyn er nødvendig den første tiden og både feriedager/ uker går med.... Passer det inn i livet? Man bør være 100% sikker på at man kan svare ja!

Før man i det hele tatt vurderer å parre bør man sette seg inn i hundens anatomi slik at man vet om man har en hund som i det hele tatt egner seg for avl. Det beste stedet for å finne ut det er å gå på utstilling for bare for en, men flere vurderinger fra flere forskjellige dommere. Så er det på tide å vurdere om hunden har de egenskapene som man vil føre videre til beste for rasen. Her er spesielt temperamentet viktig. Ta gjerne hundens oppdretter med på råd i denne prosessen! Vær like grundig og selektiv i valg av hannhund. Ta ikke den første og beste! Les også avlsretningslinjene til din klubb først. DeVikan bety mye for framtidige valpekjøpere å kjøpe valp hos en oppdretter som har gjort sitt beste.