Syringomyelia

SYRINGOMYELIA


Teksten er hentet fra www.syringomyelia.no og ble først forbundet med Cavaler King Charles Spaniel.


Det viser seg at sykdommen også forekommer hos flere raser, deriblandt Chihuahua og Griffon. Syringomyelia er en sykdom som betegner væskefylte hulrom (syrinx) i ryggmargen. 


Hos Cavalier-rasen finnes disse væskefylte hulrommene vanligvis mellom første og fjerde halsvirvel.Symptomer på sykdommen starter normalt innen hunden er fylt 3 år. Man kan ofte merke de første symptomene ved 1-1½ års alder, især på de som er hardest rammet.


Det hyppigst forekommende og mest karakteristiske symptom på sykdommen er vedvarende kløe på typisk den ene siden av hode, skulder- eller halsregionen. Det vil ofte være nettopp dette symptomet som får eieren til å oppsøke dyrlege. Hunden klør seg unormalt mye, og også ofte uten at poten berører huden. Symptomene kan forveksles med en hudlidelse eller med allergi.Det er beskrevet at kløeepisodene hyppigst utløses i forbindelse med lufting hvor hunden bærer halsbånd, og i forbindelse med opphisselse, anstrengelse og bjeffing. For eksempel idet det kommer besøk, eieren kommer hjem – eller når hunden skjønner den snart skal ut på tur.


  Symptomene kan forverres ved opphisselse og anstrengelse. Noen av disse hundene vegrer seg for å bli klappet og børstet på hode og hals, og har tydelige tegn på smerter. De kan også ofte hyle – uten at et foreligger noen synlig årsak. Hunden kan i sjeldne tilfeller være svak i bakbeina. Dette er en sykdom som man nokså nylig har blitt oppmerksom på. 


Det mest vanlige tegnet er at hunden  klør og klør i halsregionen, særlig når den går i bånd (alle valper klør seg der når de skal læres til å gå i bånd, men det er ikke den type kløe!) De klør seg ofte i lufta, uten å berøre huden. Og de klør nesten alltid kun på den ene siden. Det finnes ulike grader av sykdommen, noen er lite angrepet, mens andre lider veldig. 


Svært mange cavalierer, verden over, er bærere av denne sykdommen, og det gjør det veldig vanskelig å luke den bort! Sykdommen opptrer oftest første gang før hunden er 2-3 år, og vanligvis ser en symptomer fra ca 6 mnd -1 ½ års alder. MRI-scanning er den eneste måten å sikkert stille diagnosen Syringomyelia.Tilstanden kan ofte forveksles med allergi, skade i ryggen og øreproblemer.


Diagnose


Sikker diagnose kan kun stilles ved MRI scan av hjernen. Cavalierens hode har en perfekt størrelse til å få gode bilder. På bildene måler man, dersom det er væske i central kanalen i nakken, nøyaktig bredden på væskeansamlingen og setter karakter og anbefaling sammen med funnene i hjernen.Den internasjonale SM konferansen i november 2006 satte en standard for hvordan SM tilfeller skulle leses av og klassifiseres, på oppfordring fra cavalieroppdrettere. De ønsket retningslinjer for å bekjempe denne sykdommen. Retningslinjene vil vurderes løpende ettersom ny kunnskap foreligger. Målet er å redusere antall cavalierer med SM.


Frem til vi med sikkerhet vet hvordan SM nedarves, vil det være vanskelig å avle hele valpekull fri for SM. Forskere og bl.a. Den britiske cavalierklubben klassifiserer nå uscannede hunder som D. Retningslinjene (fra 2006) - Se lenger ned på siden for konvertering av disse retningslinjene til de nye fra Brittish Veterinary Assosiation (2012 )


Kode A:


Hunden er OVER 2,5 år, og der væske ikke er til stede eller er under 2 mm i central canal i C2-C4 region (halsvirvler). Hunden er selvfølgelig symptomfri. 


Kode C:


Hunden er UNDER 2,5 år uten væske. Unge hunder (hannhund) må kun parres med KODE A tisper. Disse hundene bør re-scannes etter fylte 2,5 år.


Kode D:


Hunden er OVER 2,5 år, væske over 2 mm, - men symptomfri. Hunden kan hvis det er helt nødvendig, parres med Kode A hund.


Kode E:


Hunden er under 2,5 år med væske i central canal: SKAL IKKE BRUKES I AVL


Kode F:


Hunder i alle aldere, - væske i nakken og symptomer. SKAL IKKE BRUKES I AVL


Behandling


Det er få muligheter for behandling. Det finnes pr. dd ikke studier som viser effekten av langtidsbehandling med medikamenter, men det synes klart at sykdommen ikke kan kureres med dette. Operasjon kan være et alternativ i helt ekstreme tilfeller.


Arvelighet – hva gjør vi nå?


Forskerne mener så langt at tilstanden nedarves polygenetisk, dvs. at flere gener kombineres på en bestemt måte. Man mener også med rimelig stor sikkerhet å si at dette er arvelig – men det er foreløpig usikkert på hvilken måte og i hvilken grad det nedarves. 


Det ser ut for at hunder kan være bærere – men at sjansen for å få friske valper øker med å bruke avlshunder som er fri for SM. Forskerne anbefaler å ikke pare for nære slektninger, og ikke kombinere to helt unge hunder. 


Som vi ser fra kodingsskjemaet over, så kan hunder med kode D, ha væskeoppfylning over 2mm, men fortsatt være symptomfri (=asymptomatisk SM). Om en D-kodet hund skal benyttes i avl, bør den kun kombineres med en A-kodet hund. Dette er umulig å vite uten å scanne først, da hunden ikke har noen symptomer på SM.Foreløpige studier, fra bl.a. Nederland, tyder sterkt i retning mot at en AxA kombinasjon sjelden gir SM, samt oftest fører til A-avkom, - mens kombinasjonen av D, E og F ikke fører til noen A-avkom, og derav mange flere tilfeller av SM (Paper 1: http://sm.cavaliertalk.com/research/london/london06.html)


Scanning av avlshunder over flere år i Nederland, samt forhåndsregler tatt ut fra dette, har medført en sterk økning i antall A-kodede hunder i avkommet.  Det å scanne avlshunder og benytte resultatene her i avgjørelsen på hvilke hunder som kombineres, ser derfor ut å ha en positiv innvirkning på begrensning av nye tilfeller. Det gjenstår fremdeles svært mye forskning for å komme til bunns i dette problemet – og få full oversikt over hvilke tiltak som er tvingende nødvendig for og reduserer forekomsten av syringomyelia hos cavalierene.


Enn så lenge er det viktig å lytte til det man har kommet frem til så langt. En kombinasjon av å scanne avlsdyr – og studere stamtavler og forekomst av SM er det forskere og veterinærer anbefaler å gjøre.